Sulitjelmaområdet strekker seg fra Balvatn i sør, til Blåmannsisen i nord, fra riksgrensen i øst og til Sjønstå i vest. Innenfor Sulitjelmaområdet finner vi Balvatn, som er 40 kvadratkilometer stort, Nordsaulo, som er det høyeste punkt på riksgrensen mot Sverige, Blåmannsisen, den 4. største isbre i Norge, og Suliskongen, som er Nord-Norges nest høyeste fjell på 1914 meter.

("Frequently asked questions" eller "Ofte Stilte Spørsmål":)

• Vi vil se en isbre, hvor skal vi dra?
• Hvordan kan vi se isbreene på nært hold og kanskje gå en tur på breen?
• Vi skal padle langs Pite elv, hvor starter vi turen?
• Vi vil gå en dagstur i lett terreng, hva anbefaler du?
• Vi vil komme oss opp på en fjelltopp med god utsikt, hvor?
• Hvordan leie turistforeningens/Jeger- og Fiskerforeningens hytter?
• Hvor drar jeg hvis jeg vil fiske i Sulitjelma-området?
• Hvor kan vi få kjøpt fiskekort?
• Hvor kan vi kjøre snøscooter?
• Kan jeg bruke påhengsmotor på vannene i Sulitjelma?
• Hvilke kart må jeg ta med meg?
   

Annet:

• Sørsiden
• Vinterturisme på sørsiden
• Nordsiden av Sulitjelma
• Vinterturisme på nordsida
• Isbreer
• Oppmerkede turiststier:
  • Loame -Callanas - Daorro - Coarvi (Nordlandsløypa)
  • Jakobsbakken - Coarvi
  • Coarvi - Mavas
  • Balvatn - Skieidi- Junkerdal
  • Sulitjelma - Pieskehoure- Kvikkjokk
  • Loame - Kong Oscar - Callanas - Doarro - Coarvi
  • Sulitjelma - Sorios - Virrihaure
• Sulitjelma jeger- og fiskerforenings hytter
• Sulitjelma og omegn turistforenings hytter
• Private hytter
• Reindrift
• Jakt og fiske
• Avgift til staten, statskortet
• Fiskekort og jaktkort
• Riksgrensen langs vannskillet
• Laponia, verdensarvområde

Sørsiden

På sørsiden av Sulitjelma finner du både skogs- og høyfjellsterreng. Området er mindre kupert enn nordsiden, har mer vegetasjon og virker mer gjestmildt og lettere å ferdes i. Her er det mange tur-muligheter for liten og stor. Om vinteren er det oppkjørte skiløyper både på høyfjellet og i skogslandet, om sommeren kan du følge mange forskjellige merkede turstier i de samme områdene. Her ligger flere utleiehytter, og området har en mengde fiskevatn med fin fjellørret.

Fra Jakobsbakken kan man følge en oppmerket tursti over til Vassbotnfjell i Saltdal. En annen oppmerket sti går fra Jakobsbakken, via Beretgammen og til Coarvi. Ved Coarvi har turistforeningen hytte. Herfra kan man følge en oppmerket turiststi over grensen til Mavas i Sverige.

Bilveien som starter ved Skihytta ender ved Balvassdemninga. Her har jeger- og fiskerforeninga naust/hytte. Herfra går det oppmerket sti rundt Balvatn, til turistforeningens Balvasshytte og videre ned gjennom Skieidivaggi (Skeitidalen) til Junkerdal i Saltdal. Fra Balvatnets vestside, ved Beichmann, kan man følge en oppmerket sti som ender i Evenesdal i Saltdal.

Vinterturisme på sørsiden

Om vinteren er sørsiden av Sulitjelmaområdet et av Saltens mest benyttede utfartsområder på grunn av sitt fantastiske skiterreng. Tidlig på vinteren er det løype fra skihytta og innover Balvassveien mot Coarvi. Fra påske og utover kan man velge mellom flere løypetraseer, alt etter værforholdene.

Dersom man ønsker høyfjell kan man gå opp på Anna-skavlen. Er det vind, kan man gå like under skavlen, helt i skoggrensa, eller gå ned Såkidalen og fortsette turen i skogsterreng. Et annet godt utgangspunkt er skihytta. Herfra kan man gå innover veien mot Coarvi.

Nordsiden av Sulitjelma

...har et krevende terreng. Vading av breelver og vandring på snø og is er ikke uvanlig på sommeren. Isen på vannene Loame og Muotke går ikke bort før tidligst første uka av juli måned!

Fra Hanken til Staloluokta er det ca. 4 mil, med moderat gangfart kan man regne med en til to overnattinger. På turen over til Virrihaure må turistene vade over to elver. Den minste elva er like innenfor Ny-Sulitjelma, ved Storelvvatn, og den største ligger så og si på riksgrensa. Breelvene er størst tidlig på sommeren. I varmt vær vil de dessuten bli merkbart større utover dagen og mot kvelden. I juli og første del av august kan det derfor være en fordel å passere om morgenen, eller tidlig på formiddagen.

Vinterturisme på nordsida

Både klima og terreng er mer ekstremt på nordsida enn på sørsida. Det er ingen oppkjørte skiløyper og få mennesker ferdes her om vinteren. Personer som skader seg, eller går seg bort, kan derfor ikke regne med at de blir oppdaget, eller få hjelp, av andre turfolk. Folk uten erfaring frarådes å gå på ski på nordsida. Man bør heller anbefale sørsida med utgangspunkt på Jakobsbakken.

Nord-Saulo er det høyeste punktet på hele riksgrensen mellom Norge og Sverige. Grensen går over den høyre "pukkelen", den venstre ligger i Norge. Sør-Saulo, som ligger på svensk side, er godt synlig fra Kjelvatn- og Balvassområdet.

Fiskevatn:

På sørsiden ligger det mange små og store fiskevatn som egner seg godt for stangfiske. Om sommeren, når man kan kjøre bil inn til Balvatn, er det kort avstand fra veien og til mange vann. Dette gjør også at området er meget familievennlig. Terrenget er småkupert og lett å gå i for store og små. Alle fiskevatn på sørsida er ørretvatn.

Isbreer

På nordsida ligger de to store isbreene i Sulitjelma, Blåmannsisen og Sulitjelmabreen. For å komme til disse går/kjører man fra kirka og opp via Giken og til Hanken. I vegkrysset på Hanken tar vi til venstre og drar opp på Tverrfjellet. Den nærmeste breen er Sulitjelmabreen. For å komme til den går vi rett østover ca 1-1, 5 time. For å gå til Blåmannsisen må man først gå over demninga på Storelvvatn og deretter fortsette rett nordover. Turen frem til breen tar ca 2-3 timer.

Husk at vandring på isbreene er farlig uten brefører!

Oppmerkede turiststier

Loame - Callanas - Daorro - Coarvi (Nordlandsløypa)

Fra enden av bilveien ved Loame går en oppmerket sti til Coarvi/Balvatn. Langs denne stien er det en hengebru over Valffarjokka. Det er i området hengebrua - Kong Oscar det letes etter gull. Ved Kong Oscar passerer stien like ved skjerpet fra 1896. Her krysser stien en oppmerket natursti som starter ved Sulitjelma Camping i Daja. Etter skjerpet fortsetter stien videre til Callanas, der Sulitjelma og omegn turistforening har en stor hytte. Fra Callanas fortsetter stien opp til Doarro. Ved Doarro, et stykke fra stien har Sulitjelma jeger- og fiskerforening en utleiehytte Fra Doarro går stien videre til Coarvi. Stien ender ved Coarvihytta, som ligger ved bilvei.

Jakobsbakken - Coarvi

Like før du kommer til husene på Jakobsbakken starter en merket tursti til Coarvi. Stien passerer det gamle gruvefeltet i Anna, med gruveganger, gruvetipp, hustufter og vognbane. Man kan også følge vognbanen fra gruvetippen på Jakobsbakken og fram til Anna. Stien videre innover går langs kanten av det som om vinteren er Annaskavlen. Ved Beretelva går stien forbi Beretgammene, og videre over elva på en hengebru. Inne i gammen kan man koke kaffe på bål. Her ligger en gjestebok der man kan skrive navnet sitt. Stien fortsetter fram til Daudvatn og ned til Coarvi. Like før bilveien går stien over Balmielva på ei bru. Ved Coarvi har Sulitjelma og omegn turistforening hytte.

Coarvi - Mavas

Ved Coarvihytta starter stien til Mavas. Stien går i relativt lett terreng fra Coarvi, over til Balvatn og videre derfra opp til riksgrensen. Fra grensen er det "nedoverbakke" til Mavas Stugby, der det finnes utleiehytter. Fra Coarvihytta til hyttene i Mavas er det ca 23 km. Dersom man drar i båt over Balvatn, fra demninga og fram til Båtskardet, blir turen til fots ca 7 km kortere. Man kan også bestille båtskyss hos Mavas stugby (Tlf. 004696145038) og bli fraktet fra vestenden av Mavas og fram til utleiehyttene. Dette forkorter fotturen med ytterligere 10 km.

Balvatn - Skieidi- Junkerdal

Ved Balvassdemninga har Sulitjelma Jeger og Fiskerforening et naust som er innredet for overnatting og med tilhørende båt. Fra Balvatn går stien over demningen og rundt vestsiden av Balvatn (bru over Rostnielva). På sørsiden av Balvatn, ved inngangen til Skieidivaggi (Skaitidalen), ligger Sulitjelma og omegn turistforenings Balvannshytta. Herfra går stien nedover Skieidivaggi til Junkerdal. Ca 9 km fra Balvasshytta og nedover Skieidivaggi ligger Argalaihytta, som eies av Bodø og omegn turistforening (ulåst).

Sulitjelma - Pieskehaure- Kvikkjokk

Turister som skal gå til Kvikkjokk, går fra "Hanken-senderen" og veien "rett frem" mot Loame. De kan enten følge veien innover, eller turistforeningens merkede sti. Stien innover mot riksgrensa går på nordsida av Loame. Både ved Loame og ved Muotkejavri har Sulitjelma og omegn turistforening hytter. (Vær oppmerksom på at isen på Loame og Muotke ofte ligger til et stykke ut i juli!) Ved Pieskehaure har svensk turistforening hytter med hyttevert. Fra Hanken til Pieskehytta er det ca 20 km. Videre fra Pieske går stien via Vaimok til Tarradalen med Tarrakaisestugan, ca 35 km. Fra Tarrakaisestugan til Kvikkjokk, ca 20 km.

Loame - Kong Oscar - Callanas - Doarro - Coarvi

Stien går fra nordsida og over til sørsida. Stien starter der bilveien ved Loame ender.

Sulitielma - Sorjos - Virrihaure

På Ny-Sulitjelma ligger "Hanken-huset", samt den nye hytta til Sulitjelma og omegn turistforening. Her starter også Nordkalottruta, som ender i Kautokeino. Fra Ny-Sulitjelma og til Sorjos, hvor neste turisthytte ligger, tar turen ca. 3-4 timer. Turen til Sorjos går over et ganske kupert fjellparti. Høyeste punkt på stien er 1020 m.o.h. Etter å ha kommet ned til den norske Sorjoshytta, flater terrenget ut og stien videre er lett å gå. Noen kilometer inn i Sverige, ved østenden av Sorjos har svensk turistforening en hytte. Neste hytte er Staddajokkstugorna ved inngangen til Padjelanta nasjonalpark og etter dette, turiststasjonen i Staloluokta (Virrihaure).

Sulitjelma Jeger- og Fiskerforenings hytter

Utleie av Sulitjelma Jeger- og Fiskerforenings hytter og naust ordnes ved Sulitjelma Camping i Daja. Atkomst til følgende hytter/naust (korteste vei):

• Balvatn: Hytta/naustet ligger ved demninga og du kan kjøre bil helt fram til døra.
• Doarro: Stien starter ved Storstilla, på Balvassveien (ca 5 km).
• Fuglevatn: Start ved Balvassdemninga. De første 4 km langs merket sti (ca 5 km).
• Rosna: Du starter ved Balvassdemninga. De første 2 km langs merket sti (ca 5, 5 km).
• Sølvbakk: Gå fra Jakobsbakken langs oppmerket sti forbi Anna og Berit (ca 9 km).
• Villumvatn: Gå fra Sagmo (ca 4 km). Du kan også gå fra Grønli over Furuhaugen.

Sulitjelma og omegn turistforenings hytter

Disse hyttene er låst med standard DNT-lås. Nøkkel som passer til alle låsene få' kjøpt på Sulitjelma Hotell og på Sulitjelma Camping. Atkomsten til hyttene (kortest vei) er som følger:

• Balvasshytta: Fra Balvassdemninga, rundt vestsiden av Balvatn i oppmerket løyp (ca 20 km).
• Callanas: Start fra campingplassen i Daja. Følg naturstien, som er merket med blå farge. Ta av etter ca tre km, og følg rød merket T-løype frem til hytta. (ca 9 km).
• Coarvi: Hytta ligger ved veien. Du kan kjøre fram til døra (fra juli).
• Hanken: Se Ny-Sulitjelma.
• Loame: Oppmerket sti fra veikrysset på Hanken går frem til hytta (ca 4, 5 km). Man kan dessuten kjøre med bil frem til vestsiden av Loame. Fra veien må man gå over tunnellen der Rupsielva munner ut, turisthytta er da første hytte.
• Ny-Sulitjelma: Husene ligger like ved veien. Man kan kjøre fram til døra (fra juli).
• Moutke: Oppmerket sti starter ved endepunktet for veien ved Loame. Stien følger sørsiden av Loame og Muotke (ca 11 km).
• Skeitihytta: Se Balvasshytta.
• Sorjos: Ta veien opp til Ny-Sulitjelma, ta til venstre i krysset ved senderen. Ta veien forbi turistbrakka på Ny-Sulitjelma og videre opp på Tverrfellet. Oppmerket sti starter ved bilveien på Tverrfjell (ca 11 km).

Private hytter

I Sulitjelmaområdet finnes det ca 500 hytter, flere hundre naust og mange fritidsboliger.

Hele Sulitjelmaområdet, med unntak av et område nede i dalen mellom Sulitjelma og Sjønstå, er eid av staten. På all statsgrunn gjelder allemannsretten. Dette innebærer at alle norske borgere har lik rett til å ferdes, jakte, fiske, plukke bær, sette opp telt og så videre, i området. Retten til fri ferdsel og bærplukking (bortsett fra multebær) gjelder også på privat grunn, utenom dyrket mark. Dette garanteres gjennom friluftsloven. Allemannsretten gjelder også for utlendinger, bortsett for retten til fiske med garn og oter.

Reindrift

Sulitjelmaområdet er i sin helhet reinbeiteområde og her gjelder reindriftsloven. Loven berører blant annet ferdsel i området.

"de som ferdes i et område hvor tamrein beiter plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting m.v. Særlige hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting".

"I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal eier eller besitter av hund holde hunden i band eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet i distrikt der tamrein lovlig oppholder seg."

Jakt og fiske

Sulitjelmaområdet, med hundrevis av små og store vatn, er et eldorado for sportsfiskere. Med unntak av Loame og Muotke, hvor det er røyr, og Langvatn og Annavatn ved Jakobsbakken, hvor det ikke finnes fisk, er det ørret i så og si alle andre vatn. Vatna på nordsida egner seg dårlig for sportsfiske, men hele området på sørsida er som skapt for å vandre med fiskestanga og kaffekjelen i lyse sommernetter.

I mange av de største vatna er det dessuten tillatt å fiske med garn og oter. Se reglene på fiskekortet!

I Sulitjelma jaktes det både på hare og skogrype (lirype), men først og fremst på fjellrype. Skogrypa er stasjonær og på grunn av jakt og andre årsaker er antallet ikke så stort. Fjellrypa derimot trekker over fra de svenske ødemarkene utpå høsten og kan opptre i vårt område i enorme flokker.

Avgift til staten, statskortet

For å kunne fiske eller jakte må man først ha betalt respektive fiskeravgift eller jegeravgift til staten. Denne avgiften kalles ofte "statskortet" og gjelder for hele landet og for hele eller en del av sesongen. Både når det gjelder jakt og fiske, regnes sesongen fra 1. april det ene året til 31. mars året etter. "Statskortet" kan kjøpes på postkontorene over hele landet og må fremvises før man kan løse selve fiske- eller jaktkortet. Personer under 16 år er fritatt fra å løse statskort.

Fiskekort og jaktkort

Dette er kort som selges av grunneieren, som i vårt tilfelle er Statskog. Kortet gjelder bare for en kommune. Dersom noen skal fiske/jakte i hele Sulitjelmaområdet må de derfor kjøpes to fiskekort/jaktkort, ett for Fauske kommune og ett for Saltdal kommune. Kommunegrensa går ved Såkibrua. Ønsker man å kjøpe fiskekort for bare er kommune, er Saltdal kommune med Balvassområdet det beste området for stangfiske Personer under 16 år og over 69 år, som bare skal fiske med stang, kan gjøre dette uten å betale fiskekort. Aldersbevis må kunne forevises ved kontroll.

Dersom noen skal fiske med oter og/eller garn må det løses ekstra kort for dette, er såkalt garnkort. Både nordmenn og utlendinger kan løse fiskekort for stangfiske, men bare norske borgere kan løse fiskekort for oter og garn. Det er ikke tillatt for personer under 16 år å drive jakt.

Riksgrensen langs vannskillet

Forskjellene i topografi mellom norsk og svensk side av grensen er betydelig. På den norske siden av grensen har vi høye fjell og dype daler, isbreer og en dramatisk natur. På den svenske siden av grensa blir landskapet straks slakkere og jo lengre øst fra grensa vi drar, dess flatere blir terrenget. Dette fenomenet er ikke minst merkbart for den som kjører bil langs Graddisveien-Silvervägen. Et unntak fra dette er Sarek nasjonalpark som har en natur som kan minne om forholdene i Nordland.

Riksgrensen mot Sverige er lagt langs vannskillet. Det vil si at grensen er lagt langs de høyeste punktene i terrenget. På denne måten renner alt vann på vestsiden av grensen, vestover og ut i Norskehavet, mens vannet på østsiden renner østover og ut i Bottenviken. Så og si ingen elver renner fra Norge og inn i Sverige, eller omvendt. De fleste vassdragene og store elvene både i Norge og i Sverige har sine kilder i grensefjellene. Tre av de store svenske elvene har sine kilder i fjellene som ligger opp mot Sulitjelmaområdet.

1. Lule elv, som renner ut i Botnvika ved byen Luleå, har sine kilder i Sorjos.
2. Pite elv, som renner ut i Botnvika ved byen Piteå, har sine kilder i Pieske.
3. Skellefte elv, som renner ut i Botnvika ved byen Skellefteå, har sine kilder i Ikesiaur, ved Balvatn.

De svenske områdene som ligger opp mot Sulitjelmaområdet er enorme ødemarksområder. Fra riksgrensen er det til nærmeste vei og bebyggelse i Kvikkjokk, ca 60 km i luftlinje. Det største uberørte villmarksområde i Skandinavia strekker seg fra Graddisveien i sør og til veien over Bjørnefell i Ofoten. Innenfor dette området finner vi Skandinavias nest største sammenhengende verneområde (utenom Svalbard). Dette består av nasjonalparkene Rago-Padjelanta-Sarek og Stora sjöfallen. Dette verneområdet er totalt på 5.400 km2.

Laponia, verdensarvområde

I 1996 utpekte UNESCO et 9 400 km² stort område i Sverige, som verdensarvsområde. Dette området omfatter den svenske delen av Sulitjelmamassivet og nasjonalparkene Padjelanta, Sarek, Stora Sjöfallet samt flere naturreservat. Området, som er kalt "Laponia", ble valgt på grunnlag av dets natur- og kulturverdier. I Norge har f.eks. Urnes stavkirke og bergstaden Røros samme UNESCO-status.